Balto 1

DUBBING PÅ ENGELSK, DANSK, SVENSK, NORSK OG FINSK

I New York City går en eldre kvinne og barnebarnet hennes gjennom Central Park på jakt etter en minnestatue. Mens de setter seg ned for å hvile, forteller bestemoren en historie om Nome i Alaska.

I 1925 bor ulvehunden Balto i utkanten av Nome sammen med adoptivfaren sin, en russisk snøgås ved navn Boris, og de to isbjørnene Muk og Luk. Balto blir latterliggjort av både hunder og mennesker på grunn av sin halvblodsarv. Hans eneste venner i byen er en ung jente ved navn Rosy og hennes røde husky Jenna, som Balto er forelsket i. Han blir utfordret av byens favoritt sledehund Steele, en hissig og arrogant alaskan malamute, og lagkameratene hans, Nikki, Kaltag og Star.

Samme natt blir Rosy og alle barna i Nome rammet av difteri. Alvorlige vinterforhold gjør det umulig å frakte medisiner med fly eller båt fra Anchorage, og den nærmeste jernbanelinjen ender i Nenana. Etter at Alaskas guvernør i Juneau har gitt tillatelse til å transportere motgiften med jernbane, arrangeres det et hundeløp for å finne de beste hundene til et sledehundspann som skal hente medisinen. Balto deltar og vinner, men blir diskvalifisert etter at Steele avslører ulvehundarven hans. Ekvipasjen drar av gårde samme kveld med Steele i spissen og henter medisinen. Da de kommer tilbake, blir forholdene verre, og det desorienterte laget strander ved foten av en bratt skråning, med hundekjøreren slått bevisstløs.

Da nyheten når Nome, begir Balto seg ut på leting etter dem sammen med Boris, Muk og Luk (som har fungert som ledsagere under reisen). På veien angriper en enorm grizzlybjørn dem, men Jenna, som har fulgt sporene deres, griper inn. Bjørnen forfølger Balto ut på en frossen innsjø, der den faller gjennom isen og drukner. Muk og Luk redder Balto fra en lignende skjebne, men Jenna er skadet og kan ikke fortsette. Balto ber Boris og isbjørnene om å ta henne med hjem, mens han fortsetter alene. Balto finner til slutt teamet, men Steele nekter å hjelpe ham og angriper ham til han mister balansen og faller utfor en klippe. Balto tar over ansvaret for teamet, men de går seg vill igjen siden Steele har sabotert stien. Balto faller i et forsøk på å redde medisinen fra å falle ned en klippe.

Tilbake i Nome forklarer Jenna Baltos oppdrag til de andre hundene da Steele kommer tilbake og lyver om at teamet, inkludert Balto, er døde. Jenna gjennomskuer bedraget hans, og hun forsikrer at Balto kommer tilbake med medisinen. Ved hjelp av et triks Balto viste henne tidligere, plasserer Jenna knuste, fargede glassflasker i utkanten av byen og lyser på dem med en lykt for å simulere nordlyset, i håp om at det vil hjelpe Balto hjem. Når Balto kommer til bevissthet igjen, er han i ferd med å miste håpet, helt til en stor, hvit ulv dukker opp. Da han legger merke til den intakte medisinkassen i nærheten, innser han at hans delvis ulvearv er en styrke og ikke en svakhet, og sleper medisinen tilbake opp klippen til det ventende teamet. Baltos avanserte sanser filtrerer bort de falske markørene Steele hadde skapt.

Etter å ha møtt flere utfordringer i form av en isbro, et snøskred og en isgrotte, og bare mistet én ampulle, vender Balto og sledefølget endelig tilbake til Nome. En medlidende Steele blir forlatt av de andre hundene, som innser sannheten om ham. Balto gjenforenes med Jenna og vennene sine, og vinner respekt fra både hundene og menneskene. Han besøker den kurerte Rosy, som takker ham for at han reddet henne.

Tilbake i nåtiden finner den eldre kvinnen og barnebarnet hennes endelig statuen av Balto, og hun forklarer at Iditarod-løypa går den samme veien som Balto og spannet hans gikk fra Nenana til Nome. Kvinnen, som egentlig er Rosy, gjentar den samme replikken: "Takk, Balto. Jeg ville ha gått meg vill uten deg". Så går hun bort til barnebarnet sitt og siberian huskyen Blaze. Balto-statuen står stolt i sollyset.